Fikk et spørsmål om jeg kunne skrive litt om silikonoperasjonen min,og det gjør jeg gjerne!
Dette var noe jeg hadde tenkt på i mange år,ettersom jeg på ungdomsskolen dessverre måtte innse at puppene mine ikke kom til å bli større.
Det gikk noen år til,så kom Noah til verden. Etter at melka forsvant,forsvant også det lille jeg hadde igjen av pupper. De så virkelig ikke fine ut.
I mars 2010 kom operasjonsdagen. Det var meg og min kjære avdøde Anne som bestemte for å gjøre dette sammen. Klokka 8 valset vi nervøse inn på Colosseumsklinikken i Stavanger. Jeg var først ut.

Utenfor Colosseumsklinikken. Supernervøse!

Klar for operasjon. Venter på anestesilegen.
Operasjonen min tok ca 1 1/2 time siden jeg fikk mine silikonimplantater operert under brystmuskelen siden det passet bedre til min kroppsform,og siden jeg ikke hadde nok plass til å legge dem oppå.
MEN! Silikonoperasjon under brystmuskelen er sååå mye vondere enn å legge dem oppå! Aldri før har jeg hatt så vondt.

Nyoperert. Dette var senere på dagen etter at vi hadde kommet til hotellrommet. Det var en smertefull tur i bil til hotellet. Både ristingen,svingene,å sette seg inn i bilen,og gå ut av bilen var helt grusomt. Det gjorde helt utrolig vondt. Heldigvis opererte Anne sine implantater oppå brystmuskelen,så hun hadde ikke like vondt som meg. Derfor klarte hun å hjelpe meg gjennom disse dagene.

Fått på meg sportsbh. Gjett om denne prosessen var vond! Anne måtte hjelpe meg med å ta av tapen,og jeg har enda arr etter den satt så godt fast. Holdt på å besvime når hele tapen var av,og puppene var frie. En ekkel følelse. Har 300 g i hver pupp. Veldig fornøyd med resultatet,men som de sier; mye vil ha mer.
De er ikke store,men helt normale. Passer til min kroppsform med andre ord,men nå syns jeg egentlig de er litt små,så kunne godt tenkt meg noen gram til. Men det kommer nok ikke til å skje,for jeg trenger penger,og jeg vet ikke om jeg klarer å gå igjennom det igjen,for det var fryktelig smertefullt!
Fikk paralgin forte,men det var noen negative bivirkninger,så jeg ble veldig svimmel,kvalm og slapp,og hang ofte over doskåla.
Tips: Viktig å bytte tape (den tapen som er over arrene) ofte etterhvert som den første tapen faller av. Kan fort komme bakterier og infeksjon.
Ha også med deg noen som kan hjelpe deg. Jeg trengte hjelp til å komme meg ned i senga,opp av senga,hårvask,påkledning,og nesten alt det andre som hører til. Klarte såvidt å bære en pute.
Opererte meg på en torsdag,og var på skolen igjen på mandag. Fortsatt vondt og ømt,men det gikk mye bedre for hver dag som gikk. Det var de to første dagene som var værst.
Angrer ikke et sekund på at jeg gjennomførte dette!